Plager som oppblåsthet, diaré, magesmerter og forstoppelse er veldig vanlige plager som kan skyldes mye forskjellig, men de er også noen av symptomene hos de med irritable tarmsyndrom (IBS). Det er veldig mange som har IBS som går uten diagnose, til tross for at det er en veldig vanlig tilstand. For mange med IBS kan det også ta år før de får diagnosen. IBS må ikke forveksles med IBD, som står for "irritable bowel disease", som er en inflammatorisk sykdom. IBS, eller irritabelt tarmsyndrom, er ikke en tilstand som er farlig for helsen, men det kan være svært plagsomt og påvirke livskvaliteten uten tilstrekkelig behandling og veiledning.

Årsaken til IBS er ukjent, men man har sett at de med IBS er "visceralt hypersensitive", noe som betyr at de lettere merker smerter når tarmen blåses opp/strekkes ut (f.eks ved fermentering av matvarer av bakterier i tarmen, som fører til gassdannelse). Man har også sett at stress kan forverre smertene og plagene ved IBS. De med IBS har vansker for å fordøye noe som heter FODMAPs, som er en samlebetegnelse for ulike typer karbohydrater som kan være vanskelig å fordøye. FODMAP står for "fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler". Behandlingen for IBS blir ofte etter hvert en kostplan lav på FODMAP for å sjekke om det er noen forbedring, og deretter reintroduksjon av de ulike typene FODMAPs for å se hvilke typer karbohydrater man tolererer og ikke. Til slutt vil man ende opp med en liste over hvilke undergrupper av FODMAPs man tåler, samt i hvilken mengde. Det er likevel ikke alle som har effekt av denne dietten, og da er det viktig at man stopper og finner andre behandlingsalternativer. Det er viktig at dette gjøres under veiledning av utdannet helsepersonell med relevant utdanning innen IBS.

Ved påvist IBS vil man etter hvert gå på en kostplan lav på FODMAP, men man kan gjøre andre tiltak før man eventuelt går på en slik kostplan! Det er ofte mye FODMAP i sunne matvarer, og det kan være en utfordring å følge en så streng kostplan over tid. Noen enkle tiltak man kan prøve først er for eksempel å redusere inntaket av alkohol, koffein, sterkt krydret mat og veldig fet mat, som alle kan føre til noen av disse mageplagene. Å innføre en jevn måltidsrytme kan også bedre plagene og føre til bedring. Dersom disse tiltakene ikke fører til bedring kan man sammen med faglig utdannet helsepersonell vurdere lav-FODMAP og prøve å finne ut hva som trigger symptomene.

Det er viktig å huske på at noen av disse plagene er helt normale, men når de blir så plagsomme at det fører til sterke smerter eller påvirker hverdagen i høy grad bør man kontakte helsepersonell for utredning og hjelp!